(Insert name here)

I dag blir den fantastiske lillebroren min 16 år. SEKSTEN! Det er mye altså! Det er bare et par år siden jeg var i Danmark da mamma ringte og sa at jeg hadde fått en lillebror. Det er enda kortere tid siden jeg lå på gulvet og leste mens jeg vugga barnevogna di. Og det var vel i forrige uke at jeg mista deg i gulvet (unnskyld..).

Sånn føles det hvertfall, men alt det skjedde for nesten 16 år siden. Både du og jeg har blitt 16 år eldre. Du har gått fra å være den lille, stae søtnosen som satt på rattet på sykkelen, til å bli den nesten voksne, stae kjekkasen, som sykler selv. Nå er det du som er barnevakt for lillesøstra di. Det er du som er gammel nok til å passe på andre. Du som skal starte på videregående og satse hardt på den fremtiden du vil ha. Den ligger der fremme og venter på deg. Du må bare finne den. Det nailer du! No problem!

Og uansett hva som skjer, så er min dør alltid åpen. Og jeg er alltid klar for Guitar Hero!

Glad i deg, din svære jævel!

Jada, jeg vet at global oppvarming ikke er hurra-meg-rundt og sånt, men at vinter'n kom i januar og våren kommer nå, DET kan jeg leve med. Jeg sitter riktignok inne i det samme lokalet 12 av 24 timer, og etter vakt er det alltid noe annet som må gjøres (klesvask, youtube, facebook, twitter og aller oftest: 123spill.no). I tillegg er det jo mørkt når jeg er ferdig på vakt, og da er vårfølelsen litt borte. Men lyset fra den deilige vårsola som presser seg gjennom de frosta vindusrutene er magisk! Å gå fra messa med stekende sol i ansiktet er ikke så ille det heller. 

Kanke klage når sist vaktuke ser sånn her ut:


Blandet med tanken på at jeg snart er fri til å gjøre hva jeg vil, HVA SOM HELST, gjør ikke akkurat hjertet tyngre.
Akkurat nå har jeg 8 og en halv vaktdag igjen. Det har snart gått et år og jeg har litt under tre uker igjen i kongens klær. Det har gått så fort (okei da. Det var ikke aaaalt som gikk like fort). Jeg har opplevd mye, lært mye og oppdaget nye ting.

Ja, 2011 var et fint år for vingsoldat Menne! Jeg har flydd helikopter, lært å lage bål uten papir og fyrstikker, oppdaget at man kan spille gode, gamle Super Mario World på Wii (den absolutt BESTE oppdagelsen! Vet hva jeg skal bruke dimmepengene på, hvertfall. Hvis du leser dette mamma, så mener jeg selvfølgelig fornuftige ting. Som lappen. Og møbler)
 
Det har vært opp og nedturer. Og uansett hvor bra jeg har hatt det, skal det bli litt godt å bli ferdig. Det er som på slutten av sommerferien. Det har vært digg med fri, men det er litt greit å starte på skolen igjen! Eller som det var på Rema for ganske nøyaktig et år siden. Beste arbeidsplassen jeg noen gang har hatt, men når sluttdatoen var satt klarte jeg ikke å la vær å telle ned. Slutten på noe, starten på noe annet. Skummelt og spennende sammtidig. Spummende.
 
Jeg er så spent på hva som venter etter 16. mars. Og jeg er overbevist om at 2012 blir et knallår! Det er tross alt både babyer og bryllup i vente, og masse annet som ikke er spikra på kalenderen ennå.
Det er kanskje sent med "nytt år, nye muligheter", men for min del er ikke 2011 helt ferdig før jeg har levert inn uniformen og sitter på toget med fullpris-billetten i hånda.
 
Egentlig burde jeg ha litt panikk, siden jeg ikke har jobb eller no når jeg er ferdig. Men, jeg har bodd i skauen før, jeg! Og hvis jeg får tennstål og kniv skal jeg klare meg et par dager, hvertfall!

Nå er det plutselig 22. desember og bare to små dager til julaften. Jula blir litt annerledes i år. For første gang skal jeg være uten familien på julaften. Vi vaktsoldater må alltid passe på, og julaften er intet untak. Så det er egentlig bare å sæla på, pynte treet og kombinere vakthold med Disney og tre nøtter til Askepot. No problem!
Heldigvis får vi fri etter vakt 1. juledag og skal ha en hel uke med deilig juleperm. Så det blir nok av tid til å skvise inn de gode gamle tradisjonene!
Gjennforening med gamle kjente over en sliten bardisk på Ankeret 2. juledag.
Latter, sang, film, lekeslossing og skravling med søskenflokken.
Julekos med venner.
Magevondt grunnet for stort inntak av julemat.
Hodevondt grunnet for stort inntak av julebrygg.
Forsinket julaften med familien siden ingen av søsknene er hos mamma på selve kvelden.
Nyttårsaften med gjengen fra øya. Det kan jo ikke bli annet enn magisk!

Jeg gleder meg jeg. Og angrer pittelitt på at jeg ikke har ønsket meg Lego til jul. I år har jeg nemlig tenkt "jeg har jo ikke plass til noe uansett, så jeg ønsker meg bare penger, klokke og ny ekstern harddisk. Er jo det jeg trenger!" Men det hadde vært fryktelig stas med en DIGER eske med Lego. Da hadde jeg blitt lykkelig i hjertet mitt.

Vi handla julegaver i går. Julestemningen min steg med to prikker mens jeg hjalp Melly å pakke inn. Det skal nevnes at ingen av gavene til laget er seriøse. Selv regner jeg med å få 200 gram melkesjokolade og en dassrull (siden jeg ikke tåler melk). Men jeg tror det blir en magisk julaften uansett! Jeg flytter bare juletreet inn på do. Topp stemning!

<3 jul <3

og tre dager (og 9,5 timer) til juleperm! 

Jeg glemte det ikke. Selv om det har gått over en uke.

Jeg tenker ikke på det så ofte lenger, men jeg glemmer det ikke.

Noen ganger, når hjernen virkelig er i tenkemodus, tenker jeg på hvordan det hadde vært hvis du hadde fått lov til å være her. Jeg lurer på hvordan du hadde vært. Hadde du vært like kreativ og energisk som Silje? Hadde du vært like aktiv som Liv? Hadde du vært like hengslete og herlig som Frida? Eller kanskje du hadde vært mest lik meg. Jeg tror du hadde vært en tøff lillebror. En som skulle klare alt selv, men som likevel visste å nyte det å være minst.

Ti år hadde du blitt. Og stor gutt.

Visste du at de feirer Thanksgiving i USA rett etter dagen din? At de har satt av en hel dag til å være takknemlige? Et tegn kaller jeg det. Jeg har bestemt meg for at din dag er min dag til å være takknemlig. Jeg vil for alltid bruke dagen din til å være glad for alt det jeg har. For Frida, Liv, Silje og alle de andre søsknene mine. For gode foreldre og bonus-foreldre. For familien. For mulighetene jeg har fått bare ved å være til. For mulighetene jeg har her jeg er nå. For alt jeg har fått oppleve og alt jeg enda har til gode å oppleve.

For å minne oss om at det kommer en ny dag i morgen <3

Jeg er tilbake på nattevakt. Når du ser bort fra at hjernen er i delvis koma er det egentlig ganske hyggelig på nattevakt. Mesteparten av tiden tusler jeg rundt med tekoppen min og traller på en sang eller to. De siste dagene har jeg gaula meg gjennom "en sofa fra IKEA" mer enn én gang. Så mye at lagkameratene mine er fire millimeter fra å lenke meg fast i et tre langt ute i skogen. Heldigvis er de så glade i meg at de ikke har hjerte til å gjøre akkurat det (håper jeg).

Komamessig er jeg litt verre enn vanlig. Vi har hatt stridsteknikk før og etter vakt (et par ganger). Løpe rundt i skogen og rope av full hals mens vi trener på å knuse fienden. Det kan jeg leve med, selvom jeg er trøtt som et juletre på nyttårsaften! Jeg storkoser meg! Helt på ordentlig! Det er så deilig å ikke tenke på annet enn hvem som skal trekke tilbake og hvem som skal dekke, og hvor det er best å ende opp til slutt.

Vi skal på øvelse til uka. Jeg har trua på at det blir knallfett! Og med litt flaks kommer jeg tilbake med armer, bein og tenna i behold (kan ikke love noe, siden det blir tidlig mørkt og faren for trynings stiger når sola går ned). Det hadde vært magisk.

En kjip nyhet er at yndlingskoppen min i vakta har blitt ødelagt, men jeg klarer fint å drikke av den fordetom. Var like før verden gikk under da jeg oppdaget skaden. Helt ærlig... Hardt liv ass...

Forresten. Lurer du på hvorda den IKEA-sofa-sangen går? Vel, nå trenger du ikke lure lenger!

Jeg har ikke laget den, og det er heller ikke jeg som synger (da'a), og det syns jeg vi alle skal være glad for!

Jeg har aldri påstått at jeg er veldig ryddig av meg. Det ble vel ytterligere bekreftet da jeg kom til mormor på onsdag. Etter å ha vært her i fire og et halvt minutt så rommet "mitt" sånn ut

Tipper du er stolt av meg nå, mamma (hvis du faktisk ser dette må du bare slette det fra hukommelsen. Tenk heller på noe jeg er flink til. Å ikke være hjemme, for eksempel. Det har jeg blitt flinkere til).
Jeg klarer å få et hvilket som helst rom til å se ut som om noen har flyttet en hel klesbutikk inn dit og deretter kasta inn en håndgranat. Synd dette ikke er noe man fører opp på CV'n (med mindre man er lite gira på å få jobb, og hva skal man da med en CV?).

Det var en dårlig egenskap. En god egenskap jeg har er at jeg gjerne hjelper til, så lenge jeg har tid til det. At hjelpen innebærer IKEA-møbeler (som skal bygges, ikke bæres), Photoshop, riming, mat eller videospill er et kjempepluss og bidrar definitivt til at jeg heeeelt plutselig har masse tid til å hjelpe. Merkelig nok har jeg sjelden tid når det gjelder vasking og støvsuging...

I dag har jeg photoshop-hjulpet. Det likte jeg svært godt. Også var det en kjempedeilig avveksling til mormors kommentarer om kveldens tv-underholdning. Beck på svensk tv4. Hun syns det var så teit at de ikke teksta svenske tv-programmer. På svenske tv-kanaler. Mormor er søt. Hun er søtest fordi hun er den som alltid husker at jeg ikke tåler melk. Hun kjøper til og med egen melk, bare til meg! Da føler jeg meg spesiell på en veldig god måte. I motsetning til når jeg faktisk får i meg melk, fløte eller noe annet laktoserikt. Da føler jeg meg spesiell på en fryktelig usjarmerende og kjip måte. Men nok om det. Mormor er herlig. Punktum.

Forresten! Er det noen som har sett reklamene fra Apotekforeningen? Det er kanskje de morsomste reklamene på norsk tv om dagen. Ganske trist i og med at Norge pleide å være passe drevne når det kom til morsomme reklamer. Uansett! Her er en av apotek-reklamene

Også snørr som er så ekkelt da. Fysj..

Nå skal jeg benke meg foran tv'n med en pose lakris og CSI mens jeg venter på at klokka blir "litt utpå natta" så jeg kan legge meg. Må snu døgnet siden jeg skal rett på nattevakt i morgen kveld. Jeej..

Noen ganger blir jeg helt hekta når det gjelder musikk. Jeg kan stå i bommen i en time og høre den samme sangen om igjen og om igjen mens jeg hilser pent til bilene som skal inn. Når det ikke er noen biler sitter jeg inne i bua og synger av full hals. Noen ganger danser jeg litt og. Jeg er så gæern..

Hva var det jeg sa, igjen? Jo! Jeg har perioder som det bare er én enkelt sang som funker. All annen musikk er dritt. Okei, ikke dritt da, men... kjedelig. Ofte kan det være et bestemt album, noe som er heldig for folk rundt meg. De slipper å høre sammen sangen 16 ganger i løpet av en time men får heller gleden av å høre hele albumet. På repeat. I en liten evighet. Lucky bastards!

For et par uker siden gikk det bare i Mena. Jeg har ei venninne som er mer enn begeistra for Mena, så jeg tenker alltid på henne når jeg hører på Mena. Sjelen smiler litt og jeg sender henne alle de beste tankene jeg har. Også tenker jeg at når jeg hører på Mena og smiler så kjenner hun det kanskje, og kanskje dagen hennes blir pittelitt bedre sånn helt uten videre. Det syns jeg er en hyggelig ting å tenke. I tillegg snakker Mena rett til hjertet mitt noen ganger. Og setter ord på så mange følelser og tanker på en gang. Herlig!

I sommer var det Veronica Maggio. Jeg har ikke tall på hvor mange timer jeg satt på den fine lille scooter'n min og gaula på svensk mens jeg kjørte øslandet rundt. Håper ingen hørte meg, men er ganske sikker på at jeg ikke akkurat putra gjennom veikryss i total stillhet. Maggio er så enkelt. Ikke no hurlumhei og fænsi greier. Bare enkelt og rett frem. Jeg blir sjarmert og har lyst til å putte henne i lomma og sette henne på nattbordet mitt så hun kan synge meg i søvn. Tror det hadde vært koselig.

I skrivende stund er det Ed Sheeran som strømmer ut av høytalerne. Han har en utrolig behagelig stemme og kan godt få sitte på nattbordet og synge duetter sammen med Maggio. Det går kjempefint!

Generelt sett er jeg latterlig tilbakestående når det gjelder ny musikk. Jeg er ikke den som saumfarer youtube og spotify (eller hvor man nå leter) etter nye talenter. Youtube bruker jeg til å se morsomme kattevideoer og tilfeldige klipp av Ellen Degeneres. Når det gjelder musikk må noen komme bort til meg og si: "Du må høre på den sangen her!" Som regel liker jeg det jeg blir servert fra musikkverdenen. Jeg liker å tro at jeg ikke er så veldig kresen, selv om jeg kanskje er det.

Nå er det søndagsmiddag hos mormor og jeg bør kanskje være snilt barnebarn og hjelpe til. Jeg har ikke akkurat tatt av hva hjelp angår de siste dagene. Heldigvis (for meg) så er hun glad i meg for det! Selvom hun holdt på å låse meg ute i går kveld, men det var et uhell altså!

Nattevaktene tar knekkene på søvnmønsteret mitt. De siste dagene har jeg sovet evig lenge, eller ikke sovet i det hele tatt. Det å ikke få sove er naturlig nok det kjedeligste. Det sier seg nesten selv.
Du ligger i senga og tenker "gosh, så deilig å endelig legge seg!" I løpet av de neste 27 minuttene har du testet ut alle mulige sovestillinger, ingen av dem er det minste komfortable.
Det nærmer seg en time siden du la deg og du har endelig funnet den rette stillingen. Du lar kroppen synke godt ned i madrassen og puster lettet ut og slapper av. "Endelig" tenker du. Så må du tisse. "Neida, det går fint å sove nå. Jeg må ikke sååå tisse." Men det må du. Og det vet du egentlig. Men du benekter det frem til det føles som om blæra nesten sprenger. Du gir etter.
Endelig tilbake i senga kan du begynne å lete etter den rette stillingen igjen.

Elsker når det skjer. Her forrige dagen holdt jeg på sånn fram til kl 6. Så sov jeg til 7. Dagen etter var trynet mitt overkjørt. Men for all del! Jeg skal ikke klage! Jeg har fri og ingenting jeg må stå opp til (tidlig på morningen) så jeg bør ikke gjøre noe annet enn å smile! Og det gjør jeg nesten ikke heller. SMIL :D

Endelig kom permen (ikke at jeg har ventet så voldsomt lenge). Det var ekstremt godt å komme hjem og kunne sove evig lenge. Hvilket jeg gjorde. Nesten. Og hva har jeg gjort i dag? Ingenting. Omtrent. Jeg har liggi fastgrodd i sofaen halve dagen og tenkt at det jammen er deilig med perm! Plutselig ble det litt kjedelig så jeg dro på meg joggeskoa og løp intervaller i en time. That's right. Jeg løp intervaller. I en time. FRIVILLIG. Forsvaret ass.. De har gjort noe med hjernen min.

Over til noe helt annet!
Har du tenkt lenge på hva du skal gi meg i julegave? Ikke kommet fram til noe ennå?
Vel, her har du svaret:

Den gode gamle Super Nintendo'n. Slenger du på et Super Mario World-spill kommer jeg til å leve lykkelig fram til midten av mars. Pakk den inn i superhelt-papir og merk den med en strekmann på til-fra-lappen.
På forhånd takk!

Jeg vet ikke hvordan resten av verden har det, men når jeg begynner å bli trøtt og sliten setter humøret mitt seg i en vogn og entrer en emosjonell berg-og-dal-bane som fort kan tære på helsa. Til andre. Og litt min. Litt.

Det går fra lykkeligst-i-verden til hva-faen på 0,73 sekunder og det skal ingenting, INGENTING til. Jeg ser et stjerneskudd: YES. Skaller i taket i bilen: FAEN! Stjerneklar himmel: <3 Noen krever oppmerksomheten min når tankene er dypt inne i data-verden: BRENN!

Helt til klokka nærmer seg 6-7 på morningen. Da begynner jeg å bli så trøtt at det går over til brisen. Og du må ikke tro det stopper der. Neida. Jo lenger jeg er våken etter kl 7, jo "fullere" blir jeg. Helt til jeg når et punkt hvor jeg bare... er.
Det punktet hvor jeg kan stirre meningsløst ut i ingenting og bare vente på at Jon Blund skal komme og slå meg ned. Hardt og brutalt.

Jeg har så vondt av de stakkars gutta som plutselig får en brå-hissig Menne på nakken, sånn (nesten) helt uten videre.

Kanskje greit at det snart er perm og at de får en uke fri. Missforstå meg rett, jeg stortrives her. Men noen ganger er det greit å ikke ha en plan for dagen. Bare ta ting som det kommer og gå for gull i sofasliting og generell chilling.

Nå er klokka halv 7. Det er søndag. Jeg har vært på vakt i tolv og en halv time. Senga roper på meg i det fjerne. Den savner meg. Den har savna meg i noen timer nå.. Personlig ser jeg frem til nok en gjennforening. Det er tross alt over et halvt døgn siden sist. Men men. Nå er vakta straks over og plutselig er det bare et døgn igjen til perm. Og alle hjerter gleder seg!

Jeg gleder meg hvertfall til å være Billy om en drøy time!